En gang i året samles hele familien til samboeren min på et årlig familietreff og i år var vi i Tomter. Kanskje ikke verdens navle, men en koselig plass i vakker gårdsnatur.

Jeg elsker å være utendørs, i gode klær og kjenne den friske høstluften og duskregn i håret. Sammen med barna koste jeg meg i vakre omgivelser i dag, og alle barna, søsken, fettere, kusiner og tremenninger, lekte alle fint sammen.

Vi var våkne mange ganger i natt da minstemann i huset har hatt feber og tett nese og gråt seg gjennom natten. Tross lite søvn kom vi oss avgårde på treff i dag og humøret var på topp under både middag og dessert og vi nøt deilig høstvær. Etter ca 3 timer ble minstemann sliten grunnet lite søvn og mange inntrykk, så vi dro hjem litt før de andre. Hjem til kveldsmat, smokk og kos.


Design bloggen din - velg mellom mange ferdige maler på Nouw, eller lag din egen – pek og klikk - Klikk her

Likes

Comments

Noen dager tar det bare helt av, og alt som kan gå galt går galt. Dagen starter med at man forsover seg, får mensen, tråkker i bikkjenes vannskål, og det er stillestående kø hele veien inn til jobb. Flere som har slike dager? Nå tenkte jeg at jeg skulle dele noen av mine hverdagslige irritasjonsmomenter. Dette skjer meg støtt og stadig...

I dag for eksempel sovnet jeg på sofaen før eldstesønnen min hadde lagt seg (kl 19.40 ca), og jeg sovner ALDRI på sofaen! Våknet igjen kl 21.45 og gikk rett på badet, pusset tennene og ligger nå i senga. Jeg skjelver med feber. Typisk at man blir syk når man har masse planer i helgen. Irritasjonsmoment nr.1!


2. Jeg blir gal av småstein som setter seg fast i skosålene, og følelsen av å gå på de og skrapelyden de lager når man går.

3. Jeg hater bikkjehår i sokkene! Hjemme hos oss er det uunngåelig, da vi har to bikkjer, og innimellomstikker bikkjenehårene seg inn i foten som flis og det er dødsvondt!

4. Når sand dras med inn i huset via skotøy, barnas utedresser eller bikkjenes labber og legger seg som fint støv på gulvet som man sleper etter seg til det til slutt er i alle rom i hele huset. Det blir som sandpapir når man går barbeint inne, eller som en gratis, uønsket(!) fotpeeling.

5. Hater når støvsugerposen er full og må byttes. Tiltak...

6. Jeg misliker at gubben slenger dyna si oppå dyna mi! Jeg pleier å ha min dyne pent lagt på min side og at han da bare skal slenge sin oppå min og spre sin nattesvette over på min side... Ikke greit!

7. Sure sokker i huset... Seriøst, er det ingen menn som vet hvordan skittentøyskurven fungerer?! Tre menn (to av de små vel og merke) her i huset, og de møkkete sokkene deres finner jeg overalt, under sofabordet, i sofaen, i hundesenga, ved siden av senga eller oppå lokket til skittentøyskurven!

8. Når tørketrommelen aaaldri blir ferdig og man vil gå å legge seg..!

9. Når kaffen blir for kald til å drikkes, det er sørgelig sløsing med god kaffe.

9.1. Og når man er tom for kaffe! Det er virkelig en tragedie!


10. Den følelsen når du har unnet deg en eksotisk, og ofte svinedyr, avokado og den er råtten inni..!

11. Når man skal lage middag og innser at man har glemt å kjøpe en av de viktigste ingrediensene...

12. Når noen glemmer den siste melkeskvetten ute på kjøkkenbenken, også har man sykt lyst på frokostblanding for eksempel..!

13. Når pakkene (som man gleder seg så innmari til at skal komme) bruker lengre tid på å komme med posten enn forventet. #utålmodig

14. Når man har dårlig tid og må stoppe for å fylle bensin fordi tanken nesten er tom.

15. Når det regner og man har glemt paraply.

16. Når batterimåleren på tlf lyser rødt og man ikke har med seg laderen.

17. Uforutsette regninger, og å måtte leve på sparebluss den siste uken i måneden... That sucks!


Likes

Comments

På jobben pleier jeg å ha radio på øret mens jeg jobber. Plutselig, innimellom prosjektskriving og innkommende telefonsamtaler fra pasienter, begynte tårene å renne nedover skinnet mitt. Jeg begynte å kaldsvette og klarte ikke holde igjen hulkingen. Mammasavnet ble for stort. Sangen på radioen minte meg om mamma, og selv om det har gått nesten to år føler jeg fortsatt ikke at jeg har fått sørget ordentlig over hennes dødsfall.

Jeg har hatt to travle år, med flytting, oppussing, graviditet og mammapermisjon, så oppi det hele har det ikke vært noen særlig tid til å virkelig kjenne på følelsen av savn. Nå derimot smalt det på meg, og den dårlige samvittighten for alt jeg burde gjort annerledes da mamma levde snek seg på meg.

Jeg prøver å tenke tilbake til den tiden hun døde, hva jeg gjorde den siste uken hun levde. Hvorfor var jeg ikke på besøk der? Hvorfor tok jeg ikke med guttungen og lot de få leke sammen en aller siste gang? Hvorfor var jeg så opptatt med meg og mitt, og ikke så at hun trengte meg? Trengte hun meg egentlig?! Hun var ikke døende syk, og hun var sta. Hun fortalte sjelden om smertene hun følte, og skulle ofte klare seg selv. Hadde det hatt noe for seg om jeg var der for henne? Ville vi kunne sende henne på sykehus? Ville det ha reddet henne? Jeg har så mange spørsmål, og så få svar. Det finnes ingen rette svar på disse spørsmålene, og jeg blir så sliten av å undres...

Jeg er enebarn, og var svært knyttet til min mor, fra jeg var liten og hun kjørte meg på aktiviteter, til jeg ble ungdom og hun kjørte meg til og fra fest! Jeg fortalte mamma mer eller mindre alt og hun var min beste venn, samt mentor og hobbypsykolog. Jeg savner virkelig den psykologen nå...

De tankene jeg sliter med nå, kunne jeg ønske at jeg kunne dele med mamma, for de gjelder henne. Det er mye jeg gjorde som yngre som jeg aldri fikk sagt beklager for. Jeg har i puberteten hatt raseriutbrudd, tatt avgjørelser som kanskje ikke var til det beste for meg, men hvor jeg valgte å trosse mamma sine råd og gjøre det allikevel, jeg har vært bortkjemt, utakknemmelig og angrer nå på alle de gangene jeg var for sta til å si unnskyld for min dårlige oppførsel. Nå er det for sent.

Jeg håper mamma døde med god tro om meg, og ikke bar nag for noe. Nå som jeg selv har blitt mamma vet jeg at det er menneskelig å feile, at å krangle eller være uenige med sine barn er helt normalt, og å måtte se sine barn trasse og prøve løsrive seg er vanlig, og det betyr ikke at man er slemme mot hverandre for det. Det håper jeg også at mamma tenkte... Jeg mente virkelig aldri å være slem. Kunne ønske at jeg fikk sagt beklager, og at jeg kunne fortelle henne hvor mye jeg virkelig elsker henne, bare en aller siste gang... Føler på at jeg har noe uoppgjort, og jeg tenker hver eneste dag på at jeg har lyst til å gi henne en aller siste, god klem, hvor jeg tar armene mine helt rundt henne og får kjenne varmen og den gode duften av henne. Jeg savner henne virkelig...


Likes

Comments

Etter at jeg begynte å snapchatte for Bloggerfruene, hvor jeg tekster alt jeg sier, så har jeg merket hvor innmari dårlig språk jeg egentlig har. Vokabularet er stort, men bøyinger av ord er jeg skikkelig dårlig på, samt at jeg ofte starter setninger med Og eller Men. Er det greit i en samtale, men ikke i tekst? Jeg har tatt til meg masse slanguttrykk og ikke bare forkorter jeg ord i tekstmeldinger, men også når jeg snakker. Det er jo helt absurd egentlig. Jeg mener, hvor dårlig tid har jeg, som ikke kan ta meg tid til å si hele ordet?

Jeg ønsker nå å bli mer bevisst på hvordan jeg snakker, og også bli bedre på å tenke før jeg snakker! Det er ofte at jeg pøser på med masse ord også blir helheten egentlig bare rotete og med lite sammenheng. Jeg blir innimellom ganske ivrig og skal helst ta opp flere temaer på en gang, og det kan jo bli ganske forvirrende, når jeg hopper mellom babysnakk, jobb og middagsplanlegging!

På skolen hadde jeg gode karakterer i både norsk og engelsk, skriftlig og muntlig, men så har jeg mest sannsynligvis blitt lat på mine eldre dager(!) Jeg var bedre på rettskrivning når jeg fikk karakter på verkene mine, så kanskje jeg nå skal ansette en som karaktersetter bloggen min?!


TRYNEFAKTOR!


Dårlig språk er ikke det eneste problemet mitt, for jeg har lagt til meg merkelige uvaner i forhold til ansiktsutrykk når jeg snakker. Jeg himler mye med øynene, noe som i feil setting kan være ganske nedverdigende eller virke som mobbing, samt at jeg snakker litt på skeiva. Jeg får skjev munn når jeg snakker, og det ser jo faktisk helt teit ut! Jeg gjør jo meg selv styggere enn det jeg er... Snapchat gir en god selvinnsikt altså, og jeg har deffnitivt lært mye nytt om meg selv de siste ukene. Vi får se om jeg klarer å endre på noe av dette nå da...


Likes

Comments

(Skrevet i samarbeid med Disney Channel Norge)

Her i huset står Disney Channel på mer eller mindre hele ettermiddagen, fra vi kommer hjem til barna går å legger seg. Barna sitter ikke foran tven hele tiden, men de er ofte slitne etter en lang dag i barnehagen og noen ganger velger de selv å krype oppi sofaen for å slappe av litt, mens for minsten er det mest musikken som vekker interresse og han danser til rytmene mens han holder seg fast i bordkanten.


Disney lager kvalitetsfilmer og serier, med bra grafikk, fine figurer og vakker sang, og jeg kan si at jeg mer eller mindre har sett alle tegnefilmer som har kommet ut fra midten av 80- tallet. Jeg syntes det er fint at Disney stadig videreutvikler og ikke bare lager filmer, men også serier, og jeg syntes det er kjempestas å se at mine barn nå ler av de samme filmene jeg selv lo av på den alderen.


Nå kommer Disney Channel med en NYHET!

"To på rømmen-serien" har premiere på Disney Channel lørdag 7. oktober kl 0800. Den utspiller seg i tiden etter Disneys kinosuksess ”To på rømmen” (2010). Lykkelig alle sine dager ble ikke helt slik Rapunsel hadde drømt om, og jeg og barna gleder oss til å følge henne fra filmen over i videre eventyr, nye forpliktelser og kongelig luksus. TV-serien innledes med en 55 minutter lang film, ”To på rømmen: Før evig og alltid” som har premiere lørdag den 30. september kl 08.00, og vi skal sitte pal foran skjermen, med god frokost og god stemning.
GIVEAWAY
I anledning premieren har jeg fått lov til å gi bort en gavepakke med produkter fra serien, kosedyret Pascal, gymbag og håndkle, og jeg trekker en vinner på premieredagen 30.september.

Det eneste du trenger å gjøre for å delta er å svare på undersøkelsen nedenfor, og legge igjen e-post adressen din i kommentarfeltet. Min eldste sønn vil være den som trekker en tilfeldig vinner blant de deltagende.

Likes

Comments

Vi måtte bytte barnehage på eldstemann en gang fordi vi flyttet for halvannet år siden, noe jeg ikke har angret på. Jeg simpelthen elsker den nye barnehagen hans, at den er liten, at de er mye ute å leker eller går på tur, at de ansatte er jordnære, hyggelige folk som virkelig elsker jobben sin og alle barna der! Det er så viktig å føle at man kan kunne snakke med de ansatte om mer eller mindre alt som angår barna, og at man kan ha en litt lav terskel, og heller spørre om for mye enn for lite. Det er også viktig at barna trives med de voksne, både som trygge rollemodeller og voksne de kan søke hjelp eller trøst hos, men også som lekekompiser.

I går kveld var det foreldremøtet og da hadde de disket opp med hjemmelaget soppsuppe som vi nøt på uteplassen til ungene ved lavvoen i skogen. Det er en helt fantastisk gjeng, både de ansatte og de andre foreldrene. Der vi bodde før hadde jeg lite relasjoner og bekjente, men her vi holder til nå er det mange jeg kjenner til fra før og også veldig enkelt å bli kjent med de nye menneskene.

Minsten stortrives veldig godt i barnehagen og er bare blid hele tiden sier de ansatte. Eldstemann har fått masse nye venner og trives nå med å være eldst og førskolegutt. Det er ekstra stas!

Ja visst savner jeg barna mine ofte når det blir lange dager borte fra hverandre grunnet jobb, men jeg tror barnehage er veldig bra for barna. De får møte andre barn, leke og lære. De får forståelse for samhold, sosiale ferdigheter og blir små selvstendige personligheter. Jeg merker en stor endring i minstemann bare på den ene måneden han har gått i barnehagen. At han har lært seg å gå når man holder han, lært noen nye ord, også er han jo alltid blid og sosial med alle der, så det er tydelige tegn på at han trives. Og ingenting er bedre enn det.


Likes

Comments

Contains affiliate links

De av dere som følger meg fast vet at jeg jobber som helsesekretær, men de færreste av dere vet nok hvor. Jeg jobber hos en ortoped, hvor store deler av min hverdag består av fokus på føtter, fotpleie og viktigheten av gode sko og såler.

I mine yngre dager danset jeg mye, og føttene mine har nok fått påkjenninger de egentlig ikke burde hatt eller fortjenter. Jeg merker nå som jeg blir eldre, samt etter to graviditeter, at føttene mine er slitne og trenger avlastning. I den anledning har jeg fått spesiallagd såler til meg på jobben, og jeg prøver nå å snakke meg selv til fornuft i forhold til skobruk. Jeg elsker ballerinasko, og lave ankelstøvletter, men med den begrensede avlastningen slike sko gir har jeg innsett at bruk av de gjør føttene mine vondt verre. Så i dag tok jeg et ryddeshau! Jeg samlet opp en hel pose med sko jeg ikke lenger kan bruke og tenkte gi det til Uff eller en lignende container borti gata her, så får de som tåler slike sko bruke dem, tross jeg egentlig ikke anbefaler noen sko uten god demping! Det er også derfor jeg deler dette innlegget, for å tipse dere om skotøy som gjør føttene glad!

/ New BalanceJoggesko / LowaTursko / HunterGummistøvel /

Høsten byr på all slags vær, så jeg personlig anbefaler alle å ha et par gode joggesko/ hverdagssko, samt noen gode tursko i Goretex samt et par gummistøvler til regnfulledager eller soppturer i skogen.


Å velge merkesko er i seg selv verken et problem eller noe å hige etter. Det viktigste er at skoen er bra. Men mye trendy og populært fottøy er av typen man bør styre unna fordi de er for myke (for eksempel Uggs) eller for ustabile (for eksempel Crocs).

Det er ikke nødvendigvis slik at dyrt er bra. Det er mange dyre sko som er dårlige, sier Pål Jensen. Han er ortopediingeniør ved Ortopediteknikk i Stavanger (en kollega av meg).

Det er tre punkter du bør sjekke før du kjøper sko til barna dine – eller til deg selv.

1. Kjenn på hælkappen: kjenn på forsterkningen ved hælen – jo stivere den er, jo bedre hold har skoen.

2. Bøy skoen: spesielt mange barnesko bøyes på midten. Det er feil. Skoen skal bøyes der foten bøyer seg, altså ved tåballene. Hold på hælen og tuppen på skoen og bøy skoen.

3. Vri skoen: Prøv å vri skoen som en vaskeklut. Lar den seg vri bør du styre unna. Skoen skal ha en fast såle – det gir viktig stabilitet for foten.

(Kilde: familieverden.no/slikfinnerdugodesko)


/ SchollRioHvit innesko / Schollinnesko /

/ Scholl fotfil / Scholl fotkrem / Scholl fotbad / Scholl gele hælsåle /

Likes

Comments

Jeg våknet til små barnskritt i rommet, fikk såvidt løftet på det ene øyelokket og forsto at det var sønnen min som var våken. Jeg hviske et lite Hei. Han kom nærmere. Jeg tok tak i han og kastet han forsiktig over meg til midten av senga uten at pappaen hans våknet, kastet dyna mi over han, og sammen slumret vi alle tre i nesten en time.

Ca kvart på 08.00 hørte vi knirkelyder i naborommet. Lillebror var våken. Etter å ha lyttet til han romstere oppi sengen sin en stund, kom etterhvert klagesangen hans. Jeg så på sønnen min, han så på meg og sammen forsto vi at det var tid for å stå opp. Det var en lykkelig liten gutt som ventet oss på barnerommet, og han smilte fra øre til øre da vi begge to kom inn i rommet hans samtidig. Vi var klare for å starte dagen!


Guttene fikk på seg klær, vi lagde frokost og hu mor fikk nyte en halvtimes kaffekos mens barna lekte. Gubben var oppe og hoppet ca 09.00, kastet på seg noe klær og spant avgårde med bilen. Så var det meg og kidsa igjen.

Planen var å rydde, vaske og sortere i dag, og mye ble unnagjort fordi barna har begynt å leke så fint sammen og minstemann har blitt ganske selvgående på flere områder allerede. Han kan for eksempel leke litt alene på rommet sitt mens jeg bretter og rydder klær i naborommet, han kan sitte på gulvet å leke med badelekene mens jeg vasker dusjen og doen, og han kan sitte i tripp trapp stolen sin å drikke smoothie fra pose mens jeg rydder ut av oppvaskmaskinen.

Ved 11.00 tiden sovnen minsten ute i vognen sin, jeg fikk plantet lyng i pottene utendørs mens eldstemann bygde borg i sandkassen. Etter soving ville også lillebror joine den leken.


Ved 14.00 tiden fikk vi overraskende besøk av min bestemor (barnas oldemor) og kjæresten hennes. Da ble det tid for litt innelek og tegning. Eldstemannen her satte i gang sin oldemor, og hun dro med seg kjæresten sin på lasset, og sammen ble det tegneverksted og utløp for mye kreativitet. Vi kan kanskje kalle dette oppvarming til et juleverksted som burde finne sted nærmere vinteren, for denne familien er jammen meg både handy, kreative og flinke. I år får alle dorullnisser i gave!

Etter besøket badet minsten før han fikk flaskekos og sovnet søtt. Eldstemann fikk spille litt på Ipad siden det er helg og jeg ble liggende bak han og klø han på ryggen til vi nesten sovnet begge to. Alt i alt har denne lørdagen vært kreativ, effektiv og koselig. Måtte vi få flere slike helger.


Likes

Comments

Søskenkjærlighet, hva er definisjonen? Jeg googlet ordet, men fant svært lite definerbare svar. Kan det være fordi det ikke finnes noen spesifikk forklaring på det?

Den kloke bjørnen Ole Brum sa en gang, "Man staver ikke kjærlighet, man føler den". Så jeg innser nå at jeg kanskje skrev det feil, og det var derfor jeg ikke fikk opp noe svar... men dette satte igang nysgjerrigheten i meg. Jeg ser nemlig en glede for hverandre i sønnene mine som jeg aldri har følt på selv, fordi jeg er enebarn.

Jeg lekte mye alene da jeg var liten og trives godt i mitt eget selskap. Min eldste sønn er likedan, mens minsten, han vil helst være der vi andre er hele tiden. Eldstemann var jo "enebarn" i 4 år frem til lillebror kom til verden, så det har vært en stor omveltning for han å brått skulle dele alt med en bror. Noen dager merker jeg på han at det stresser han, mens andre dager deler han gladelig. Jeg vet allikevel at han innerst inne liker når lillebror krabber etter han med et håp om å få leke sammen, når han reiser seg opp for å sniktitte på det han ser på ipaden, når han sitter nederst i trappa og roper opp etter storebror som leker på rommet sitt eller når de får bade sammen og lillebror spruter med vannet og hyler i fryd.

Eldstemann liker også å ha en å skylde på når han søler, roter eller fiser! Det hender han kaster sand i håret til lillebror for å få utløp for litt ramp han selv ha i kroppen som bare mååå ut, eller stjeler kjeksen hans eller stikker avgårde med lekene hans. Men en dag, da vil han få igjen! Når lillebror bare lærer seg å gå skikkelig, ja da blir det ikke fred å få her i huset, og storebror må bare passe seg! Lillebror har nemlig bestemt seg for hvem hans idol er, og det er storebror. Alt storebror gjør er kult og lillebror vil gjøre det samme, så om storebror stjeler kjeks nå, så vil vel lillebror gjøre det samme om kort tid.

Det er dette som er søskenkjærlighet for meg! Å sette pris på alle sidene ved hverandre, de gode, de forskjellige, de rampete... og også kunne tilgi hverandre når man ikke er helt enige eller har kranglet om noe. At man kan leke hver for seg, men også sammen, eller rett og slett hver for seg ved siden av hverandre. Søskenkjærlighet er følelsen av å være bestevenn med sitt søsken. Allerede nå etter bare ett år kan jeg se at guttene mine knytter sterke bånd til hverandre, og jeg håper dette er et søskenkjærlighets- bånd som varer evig ❤


Likes

Comments

I går etter at barna var lagt la jeg meg ned på sofaen i en times tid for å slappe av. Bena ble lagt høyt, og resten av kroppen punkterte og bare fløt utover sofaputene som en dvask hudfille. Jeg tenkte tilbake på hvor flink jeg var til å trene (nesten) hver morgen i mammapermisjonen, og ble med ett truffet av dårlig samvittighet. Kroppen min fortjener å bli behandlet med respekt. Den har tross alt bært frem to barn for meg, og det er en stor påkjenning, så litt sunt kosthold og styrketrening for å få tilbake sin stramhet og sexyness er jo det minste den fortjener. Og med ett, før jeg egentlig skjønte selv hva som hadde skjedd, så sto jeg på elipsemaskinen i 2.etasje iført joggesko og treningstøy. Så nå skal altså treningsrutinene på plass igjen.

Planen min er å varme opp på elipsemaskin, etterfulgt av styrkeøvelser. Vi har en del treningsutstyr hjemme, så jeg kan trene foran tven, noe som gir meg litt mer motivasjon til å gjennomføre. I mammapermisjonen trente jeg sammen med en venninne, men nå trener jeg med Kim Kardashian på tv. Vet ikke hva som er best eller verst jeg?! De er uansett begge to vakre mennesker som gir økt motivasjon for å trene meg opp en slank midje og fast stump!

Julebord sesongen, jeg gjør meg nå klar for deg! Jeg skal inn i stram kjole i år, og jeg begynner prosessen for tilpassing nå. Hver mandag, onsdag og torsdag fremover skal jeg trene etter barnas leggetid. Det er planen, og jeg tenker at siden jeg skriver det ned svart på hvitt her, blir jeg absolutt nødt til å gjennomføre!


Likes

Comments